Jeg beundrer politikere. Men jeg blir noen ganger forundret. Jeg blir forundret når de kommuniserer som om de lever i en boble, separert fra oss andre. Å leve i en boble er ikke sunt. Ikke sunt, men kanskje godt en stakket stund?
Juni 2016, grytidlig på Moss stasjon:
Moss Høyre har stand og jeg, som er togpendler, stopper opp. En hyggelig, kort prat på perrongen. Jeg tar imot en brosjyre og sier kort at jeg tror flertallet i bystyret, deriblant Moss Høyre, undervurderer motstanden i byen mot havneplanen.
Da bryter en av Høyre-representantene inn: «Havnesaken vinner vi!». Vi vinner!
Høyre-representanten sa «Havnesaken vinner vi!» med en intensitet som om det var cupfinale i fotball.
Jeg gikk videre, inn på toget og tenkte: Så det handler om å vinne? Mannen hadde ramlet inn i samtalen med høy stemme og kun sagt; vi vinner! Vi vinner!
Dette var Høyre, men kunne vært andre partier og andre temaer. Var de i en boble den morgenen?
Hvor var den genuine interessen for velgeren? Hvor forsvant invitasjonen til dialog? Hva slags informasjon og argumenter hadde han som grunnlag for sitt syn? Hvorfor valgte han å si «Vi vinner!»? Trodde han at jeg ville bli imponert av å høre «Vi vinner!»? At jeg ville være vinneren? Trodde han at havnesaken først og fremst er en drakamp der målet er at noen skal vinne?
– Hvis du snakker til en mann på et språk han forstår, går det til hodet hans. Hvis du snakker til ham på hans eget språk, går det til hans hjerte.
Høyre-representanten var jublende glad og ropte nok ut «Havnesaken vinner vi!» fordi han har rett. Sannsynligvis. I politikk må nødvendigvis noen ha flertallet og denne saken ser det så langt trygg ut for ham. Men havna skal vel ligge der for alle, «vinnere» såvel som «tapere»? Skal alle politiske diskusjoner ende med «vinnere» og «tapere»?
Jeg gikk inn på toget, jeg ble faktisk litt skremt. I løpet av noen få sekunder fikk jeg demonstrert en glødende, skremmende oppvisning av makt. Gleden av å ha makt nok til å vinne. Jeg så en mann som ikke ville vite av motstand, han var uansett sikker på seier fordi stemmene i bystyret var sikret. Jeg så en mann som jeg følte ikke brød seg et døyt om annet enn å vinne. Jeg synes jeg så noe i blikket hans som jeg fortsatt husker.
Det er ikke sikkert han la så mye i dette, men dette ble slik jeg tok imot budskapet. Derfor er kommunikasjonen mislykket. Det vil prege mitt inntrykk, av ham spesielt, i lang tid.
-Jammen, dette er lokalpolitikere som bruker fritiden sin. Ikke vær så hard! sier du kanskje. Ja, de fleste er ikke heltidspolitikere. Men de er altså der for å tjene folket, ikke «vinne!» Og det koster så lite å ta folk på alvor. Verken mer penger eller ekstra tid er nødvendig.
Jeg tror nemlig lokalpolitikerne våre tåler å høre kritikk. Og jeg håper lokalpolitikerne, også Moss Høyre, fortsetter å stå på stand. Det er en fin mulighet til å møte folket. Vise interesse for deres meninger. Vise respekt for å få respekt.
Dette er visst Nelson Mandelas ord, og jeg synes de passer: – Hvis du snakker til en mann på et språk han forstår, går det til hodet hans. Hvis du snakker til ham på hans eget språk, går det til hans hjerte.
Jørns vidunderlige verden 
Dette likte jeg å lese.
Det er nettopp sånn jeg tenker om det også; «jeg har bestemt meg, ikke forvirr meg med nye fakta.
Innspill møtes med arroganse og hån.
Det viktigste er å vinne, med skylapper på.
Takk, Tone. Min inngang til dette er velgerkommunikasjon, ikke selve havnesaken selv om den er viktig også.
Mitt engasjement startet med flytting/utvidelse av Moss Havn, og har etterhvert også dreiet seg om jernbanetrassè og jernbanestasjon. At Moss Kommune tillot å dumpe forurenset masse i Værla, i sin iver etter å komme igang med tildekkingen for å forberede utfyllingen, som igjen forbereder flytting av Moss Havn, – det lot jeg meg opprøre av. Da forsvant mye av tilliten til flere av byens politikere. Måten de svarer oss som stiller kritiske spørsmål, er for tiden det som opptar meg aller mest. De hadde aldri våget det, dersom det var kommunevalg denne høsten.
Jeg bor i Rygge, og er sterkt i tvil om det er riktig å slå sammen de 2 kommunene. Mer i tvil blir jeg når jeg leser om slik oppførsel fra en politiker. Er det slik at dagens politikere i Moss også kommer til å vinne flest slag etter 01.01.2020?
Jeg håper og tror slikt er mulig å rette på. Og jeg tror dessverre ikke eksemplet er enestående, dette kan skje andre steder også. Til og med i Rygge, selv om jeg, som har vokst opp der, liker å tro godt om alle derfra!
Veldig godt skrevet. Jeg er i mot havn og jernbane på solsiden av byen vår. Byens indrefilet. Og jeg har mistet tilliten til byens politikere. Dessverre.
Takk, Hilde. Jeg håper du gjenfinner tilliten til lokalpolitikerne, det er derfor diskusjon og ærlige meninger er viktige.
Ja, Jørn en kan bli forundret over enkeltes holdning.
Ja, i dette tilfellet ble jeg overrumplet og skuffet egentlig.
Jeg ble vekket, og nå er jeg våken, – og litt skremt.
Takk
Håper du kommer over det. Takk!
Et av de viktigste og tankevekkende innlegg jeg har lest på lang tid. Tusen takk for at du deler dine opplevelser og tanker.
Situasjonen du beskriver er bakgrunnen for at stiftet Ny Kurs – By og bygdeliste for Moss og Rygge. Målet er å styrke demokratiet. Skal vi lykkes med det må vi se forskjell på demokratiets verdigrunnlag og virkemiddel. I Moss oppfatter makta at flertallsvedtak er verdigrunnlaget. Det er da en politiker blir opptatt sv å vinne og ikke tjene.